Vi har tidligere skrevet om statens økte kostnader som følge av Jernbanereformen. Nå ser vi nærmere på kostnadsutviklingen innenfor budsjettet som Jernbanedirektoratet har å forholde seg til i Tildelingsbrevene. Den viser en voldsom økning i kostnader til kjøp av persontogtjenester for staten. Stikk i strid med hva som var intensjonen med denne reformen. Jernbanedirektoratet ble dannet i 2017, så vi har sett på tallene siden da.
De to siste årene som NSB sto for persontogtransporten alene her til lands, var i 2017 og 2018. Gjennomsnittskostnaden for staten disse to årene, var på kr 3 437 300 000,- eller snaut 3,5 milliarder kroner. Når vi ser på tallene fra og med 2019, hvor GoAhead tok over kjøringen på Sørlandet og frem til i dag, så viser gjennomsnittet for disse fire årene en kostnad for staten til persontogkjøring på 4 240 125 000,-. Altså nesten 4,25 milliarder kroner. Dette betyr i rene tall, at kostnadene for staten under årene med konkurranse om sporet i Norge, har økt med over 800 millioner kroner – årlig! Disse tallene inkluderer ikke pandemitilskudd og heller ikke tilleggsbevilgningene fremforhandlet mellom togselskapene og Jernbanedirektoratet på forsommeren. De inkluderer ei heller de store utbyttene staten tok ut fra NSB årlig, helt frem til reformen satte en effektiv stopper for det. Da var det ikke lengre noen overskudd å hente utbytte fra.
Dyrt å drifte Jernbanedirektoratet
Post 01 og 21 er utgifter til drift av Jernbanedirektoratet. I gjennomsnitt koster direktoratet over 600 millioner kroner årlig, som må finansieres over skatteseddelen. Post 70 omhandler statens kostnader til kjøp av persontogkjøring. Alle tall i hele kroner:
| Kostnadsutvikling Jernbane 2017 – 2022 | |||
| Budsjett Tildelingsbrev: | Post 01 | Post 21 | Post 70 |
| År | Driftsutgifter JB.Dir | Spes. Drifts utg | P-tog kjøp |
| 2017: | 370879000 | 199343000 | 3390500000 |
| 2018: | 457458000 | 208301000 | 3484100000 |
| 2019: | 468500000 | 208200000 | 4195100000 |
| 2020: | 365600000 | 248700000 | 4024200000 |
| 2021: | 368134000 | 245151000 | 4559900000 |
| 2022: | 375260000 | 147000000 | 4181300000 |
| Gjennomsnitt per år: | 400971833,3 | 209449166,7 | 3972516667 |
| Snitt 2017 og 2018: | NSB eneste p-togselskap | 3437300000 | |
| Snitt 2019 – 2022: | NSB(Vy), GoAhead og SJ | 4240125000 | |
| Økte kostnader til kjøring av persontog | per år: | 802825000 | |
Kostnadsveksten er altså på godt over 800 millioner kroner årlig i gjennomsnitt, noe som tilsvarer en økning på over 23 prosent! Det er langt over inflasjonsutviklingen i samme periode, og milevis unna målet om at reformen skulle være kostnadsbesparende for «AS Norge». Legger vi inn kostnader til selve driften av Jernbanedirektoratet, Norske Tog, Entur, buss for tog og alle andre kostnader som før ble betalt av NSB, men som nå må bæres av Bane NOR og staten direkte gjennom Tildelingsbrevene, så havner vi på godt over 1,4 milliarder kroner – årlig – i økte kostnader. Vi minner også om at Vy har kostnadsberegnet at det å splitte togtrafikken på Østlandet mellom Flytoget og Vy, genererer i størrelsesorden 2 milliarder kroner, over en tiårsperiode, i ekstra kostnader fordi siste rest av stordriftsfordelene på jernbanen forsvinner. Dette kommer i tillegg til de ovennevnte tallene. Som om ikke det er nok, så var antall reisende høyere i årene 2017 og 2018 enn i årene 2019 til 2022, så kostnadsutviklingen per reise har utviklet seg enda mer negativt for staten. Vi i sektoren visste at dette ville bli resultatet, men nå har vi det altså «svart på hvitt».
Konklusjonen er at jo mer du splitter opp en såpass innviklet og sammenvevd sektor som jernbanetransport en gang er, med infrastrukturen som en sterkt begrensende faktor, desto mer koster det for staten. Vil noen av våre politikere på Stortinget og i Regjeringen også se det åpenbare?
Hver eneste gang jernbanen splittes opp og deles, helt siden 1996 da Jernbaneverket skilte lag med NSB, blir den dyrere å drifte.