Jernbaneforum på Storefjell
I småpent, ganske varmt vær samlet vi oss i begynnelsen av forrige uke, fra 21. til 23. september, til tre spennende dager på Storefjell Høyfjellshotell. Anledningen var årets Jernbaneforum og årsmøte, som var slått sammen til ett arrangement. Dette fordi vi måtte utsette årsmøtet i våres på grunn av Corona-virusets herjinger. Det (viruset) ligger ikke stille enda, men med hotellets strenge og gode smitteverntiltak, gikk samlingen meget bra – både smittevernmessig, men ikke minst også med tanke på kursets faglige innhold. Til tross for flere forfall før og dessverre også underveis i samlingen. Men, de vi hadde på besøk hos oss gjorde et meget godt inntrykk.
Førstehjelpskurs
Først på programmet var et faglig godt kurs i førstehjelp med, i disse tider, ekstra fokus på smittevern. En aktiv og engasjert forsamling gjorde at timene som var satt av til temaet rant av gårde. Siden vi var mange i «førstelinjetjeneste» både på stasjoner og i togene tilstede, ble det læring begge veier. I den forbindelse skal jeg hilse så mye fra Roger Skriudalen, primus motor for førstehjelpskurset og takke for en fin dag. Er det behov for innkjøp av diverse førstehjelpsartikler, besøk de gjerne på www.forstehjelper.no
Ny jernbanepolitikk
Så var det klart for samlingens første politiske innslag. Den var ved Sverre Myrlig, APs samferdselspolitiske talsperson.
Sverre takket for at han fikk komme til oss. Han var først innom plandokumentet jernbanen styres etter, Nasjonal Transportplan, et 12 års plandokument som som revideres hvert fjerde år. Nå er spenningen knyttet til hva som skjer i NTP – 2021, som legges frem til vinteren. Det er sinnssykt dyrt å bygge jernbane, så noe må vike. Det sies at det er for mange prosjekt, for dyre og de er for dårlig planlagt. Hva er for eksempel årsaken til at nytt dobbelspor sør for Moss, Såstad-Haug blir nesten fire ganger så dyrt fra planleggingsstadiet og frem til den realiseres? Nå koster den ikke lengre 12 milliarder, men 45 – minst. Utbyggingskostnadene har doblet seg over noen år, uten at man får mer jernbane for pengene. Dette må selvsagt ses på og gjøres noe med.
Så, når det koster såpass mye og bygge jernbane. Hva skal forseres og hva må vente?
Utbedring av strekningen Arna-Stanghelle (Voss) på Bergensbanen, som har mange meget rasfarlige strekninger, må nå kanskje vente i stedet for å bli bygd ut samtidig som E16 i ett og samme prosjekt. Da blir det dessverre enda dyrere.
Det ble også snakket en del om det nye digitale signalsystemet på jernbanen, ERTMS, som (også) koster skjorta. Danmark har vært EUs prøveklut på området og de har ikke bare positive erfaringer med systemet. Får vi en nye sak ala DAB og DAB+? Etter at mange land har bygd ut mye, så bestemmer man seg heller for en type ERTMS+? La oss håpe det ikke skjer og at ERTMS vil gjøre jernbanen tryggere, bedre og mer konkurransedyktig enn før.
Uansett utfordringer. Sverre mente allikevel at jernbane er i vinden. Alt som har med utslipp og klima og gjøre, står enda sterkere i dag enn i går. Transportsektoren slipper ut mye, så kollektivtrafikken vinner terreng. Elektrifisering, hydrogen og ny teknologi og delingstjenester (eks Vy bybil) med fokus på lavere utslipp kommer til å stå enda mer sentralt fremover.
Hovedmålsetning: Folk skal transporteres mer effektivt og raskere enn før. Transportkostnadene er høye i Norge. Det henger selvsagt sammen med at vi er forholdsvis få mennesker spredt over et ganske stort land. Sverre kom også inn på arbeidet med trafikksikkerheten. Her er det viktig å holde fokus, ikke slippe opp. Mye er gjort. Det dør, heldigvis, nesten ikke barn lengre i trafikken. Nå domineres dødsulykkene av voksne menn i 40 – 50 årene. Sykkel og MC er de som er mest utsatt.
Toget har sin store force innen by og stedsutvikling. I tett befolkede områder er toget en suveren måte og transportere folk raskt og effektivt på. Men man må ikke glemme langdistansetogene.
Arbeid mot sosial dumping er minst like viktig i dag. Dette er noe som må bekjempes og tettes igjen.
Godstransport. På 90-tallet gikk man vekk fra stykkgodsprinsippet på NSB-Gods, som det het den gangen og over på mer kostnadseffektiv konteinertransport. Dette gav en stor økning på langdistansefrakt. Flaskehalsen ble etter hvert godsterminaler og sportilgang.
Hva gjør man så?
Kapasiteten må bygges ut for å kunne øke konteiner/godstransporten over hele landet. Fra Narvik er det et marked for frakt av fisk og sjømat sørover, mens mange typer gods kan fraktes andre veien. Biler, for eksempel. Men kapasiteten på Ofotbanen er sprengt, så her må det først bygges flere krysningsspor/dobbeltspor.
Sverre trakk så linjene 50 års tid tilbake. Da var det bråstopp for bygging av jernbane i Norge. Privatbilen ble «allemannseie» og tog ble med ett umoderne. Fra ferdigstillelsen av Nordlandsbanen i 1962, tok det nesten 40 år før neste jernbanestrekning i Norge, Gardermobanen, ble bygget. På de nesten 40 årene imellom, ble det lagt ned sørgelig mange sidebanen i Norge: Valdresbanen, Kragerøbanen, Sira – Flekkefjord, Rjukanbanen, Krøderbanen og Numedalsbanen med flere.
Ny giv for jernbanen. Fra 2005 ble det igjen fart i jernbaneutbyggingen her til lands. Romeriksporten mellom Oslo og Lillestrøm ble spesielt trukket frem som et viktig samferdselsprosjekt. Dette har muliggjort 6 direktetog i timen, hvert tiende minutt, mellom hovedstaden og Lillestrøm. Og siden reisetiden ble mer enn halvert, strømmer også folk til toget. På bare ti minutter er du midt i hjertet av Oslo. Det er ikke langt du kommer med buss eller trikk i Oslo på den samme tiden. I praksis har Lillestrøm blitt en bydel i Oslo. I alle fall når det gjelder reisetid.
I mange år var det fin flyt i jernbanesatsingen her til lands, så ble det regjeringsskifte og med det kom jernbanereformen og Linda Hofstad Helleland med tannkremtuben sin. Hun skulle sitat «skvise så mye NSB ut av den, at AP aldri fikk det tilbake igjen.» Vel, troll i ord. NSB er borte. Noen synes det er greit, mens mange savner den gamle statsbedriften.
AP har som mål at det som kan stoppes av anbudspolitikken, skal stoppes. GoAhead, SJ, VY har vunnet på lovlig vis, men resten bør settes på vent. Sverre kom også innom Spordrift, som nylig er skilt ut av Bane NOR. Her er det regjeringens mål at Spordrift skal privatiseres og konkurranseutsettes.
Staten og fellesskapet som har med egne til drift og vedlikehold. Bør ikke være avhengig av private. Til bygging av jernbane trengs det rådgivere og entreprenører, men til daglig drift, bør man ha egne ansatte.
Innspill fra salen:
SPAREKNIV – Av de prosjekt som er i Nasjonal Transportplan, er det er mange interessenter som skal ha et ord med i laget og derfor trenerer, klager og forsinker utbyggingsprosjekt, så hvorfor ikke–legge ut en forslagskasse til alle NTP prosjekt, for å redusere kostnader GRATIS, istedenfor at dyre rådgivere/entreprenører skal bruke kostbar arbeidstid på å finne ut at prosjekter koster.
Hva med å legge inn fluktmasker under hvert togsete, istedenfor å installere vifter i alle tunneler? Sparepotensialet er enormt. Ingen prosjektering, ingen bygging og ingen vedlikehold av vifter.
Det ble også snakket om de forskjellige appene man har å forholde seg til når man reiser med tog. Flere av operatørene har egne apper og Entur har sin egen. Er dette kostnadseffektivt?
Dag 2. På grunn av sykmelding og streik, ble det endringer på tirsdagen. Vi kjørte i stedet «Nytt fra Delta Jernbane» på første økt.
Vi kom med moralsk støtte til våre venner i Yrkestrafikkforbundet og andre bussjåfører i streik. Så orienterte leder om et nylig mottatt dokument fra Statens Jernbanetilsyn, hvor Delta Jernbane får fullt medhold i krav om at Ombordansvarlig igjen skal verifisere signal «Kjøretillatelse» fra TXP på betjente stasjoner. Siden juni i fjor har kjøretillatelse kun blitt gitt til lokfører. Det har skjedd avvik som følge av dette og det strider mot «enkeltfeilprisippet»: En persons feilhandling skal ikke kunne føre til jernbanehendelse. Les hele saken og skrivet fra Jernbanetilsynet på nettsiden vår Delta Jernbane.
Så, hvis noen skulle være i tvil: Delta Jernbane har gjennomslag! I fjor fikk vi tilbake to-skifts ordning for TXP Tønsberg, da kun dagvakt på stasjonen var en kilde til merforsinkelse ved driftsavvik – det skjer jo som vi vet dessverre ikke rent sjeldent. Og nå får vi altså medhold i en viktig sak om trafikksikkerhet på Jernbanetilsynet. Dette går på yrkesstoltheten til ikke minst konduktørpersonalet. Men og greit for trafikkstyrere å vite at en persons feil ikke skal kunne føre til slike hendelser.
Minnestund. Året startet brått og uventet for oss, da vi fikk den triste beskjeden om at Gro Bakkefjord. Varamedlem i styret, var død. I den forbindelse ble det holdt en liten minnestund for Gro Bakkefjord, Varamedlem til styret, som døde brått og uventet like over nyttår. Først sa Usman Asghar noen velvalgte ord. Gro var en person som sa ifra, hun var en livlig, rettferdig og god person som er savnet.
Deretter holdt Sissel Nøkland en gripende minnetale for Gro. Sissel jobbet med henne på Toginformasjonen på Oslo S og de to hadde et godt forhold. Gro var et godt og ærlig menneske, dyktig tillitsvalgt og en redelig medarbeider. Det var fem personer fra Bane NOR Toginformasjon i Gros begravelse Gro var godt likt, hun var flink og gav alt – alltid.
Minnestunden ble avsluttet med et minutts stillhet.
Årsmøtet
Det Corona-utsatte årsmøtet fra i våres, ble åpnet av Ove Carstensen, leder. Dagsorden ble gjennomgått frem til valg av dirigent, som ble Lars Emil Erichsen. Han loset oss trygt igjennom resten av sakene til behandling. Alle de innstilte ble enstemmig valgt inn. De som ble valgt i år, er:
Styremedlemmer på Valg 2020
Nestleder Synnøve Myhre Bane NOR Adm
Sekretær Unni Løvhaug Entur Selger
2. Styremedlem Magdalena J. Nilssen Vy Kond
4. Styremedlem Bjørn S. Nordvik Mantena Marienborg
Ungdomsrep. Isac R. Krogh Vy Kond
Disse ble valgt for to år.
Varamedlemmer på valg hvert år:
Varamedlem Gunn Elisabeth Dahl Bane NOR Adm
Varamedlem Aleksander Hynne Vy Kond
Revisorer og valgkomité, på valg hvert år:
Revisor Jan Roger Fjeldstad Entur
Revisor Majdouline Salhi Vy Adm
Vararevisor Ted Andre Gjerde Vy Kond
Valgkomité, leder Ali Jawad Vy
Valgkomité, medlem Eivind Langørgen Bane NOR TXP
Valgkomité, medlem Saima Fatima Shah Entur Selger
Raskt og smidig årsmøte. Vi gratulerer med valgene!
IA Bransjeprogram for persontrafikk
Siste dag av samlingen startet friskt med Johan Tore Solberg til daglig i arbeidsgiverforeningen Spekter. Han understreket at han ikke var der som Spekter ansatt, men som representant for Bransjeprogrammet for persontrafikk.
Bakgrunnen for dette bransjeprogrammet, er at man ønsker å få ned sykefraværet i sektorer med høyt fravær. IA avtalen går i 4 år av gangen. Det å få ned sykefraværet er mål. Mål er en ti prosents nedgang i sykefraværet for perioden 2019-2020, sammenlignet med 2018. Dette skal nås gjennom å legge til rette for at så mange som mulig kan arbeide
Myndighetene og partene har valgt ut 7 bransjer med det de mener har et stort potensial for å redusere sykefravær og frafall. I tillegg til Persontransport, vår bransje, er følgende andre bransjer valgt ut:
- Sykehus
- Sykehjem
- Barnehage
- Næringsmiddelindustrien
- Leverandørindustrien til olje og gass
- Bygg og anlegg)
Tiltak
- Tiltakene skal treffe de faktiske utfordringene på ulike arbeidsplasser
- Tiltakene skal skje i et samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte, og verneombud
- Grunnlag for tiltakene skal være dokumentert kunnskap
- Fakta på nasjonalt nivå om arbeidsmiljø og helse i bransjen
- Virksomhetens egne data og kunnskap innen HMS- og IA-feltet
- STAMI lager hvert femte år en faktabok
Utfordringer for de forskjellige yrkesgruppene
Førere, buss/bane
- Sittende stilling
- Begrenset bevegelse
- Repetitive bevegelser
- Statisk muskelarbeid
- Uttak/innsett
- Veibane
Konduktører og togverter
- Bevegelig underlag
- Akselerasjon og retardasjon
- Innvendige trapper
- Tunge løft
- Inn og ut av toget (kan bli forkjølet)
- Psykososiale
- Turnusarbeid og livsti
Utfall, Rygg og nakke
- Sjåfører er yrkesgruppen med høyest forekomst av langtidssykefravær på grunn av slike diagnoser
Hjerteinfarkt/angina
- Helt på topp for behandling av hjerteinfarkt/angina i spesialhelsetjenesten
Frafall
- En av næringene med høyest andel oppbrukte sykepengerettigheter
Programplan
- Utforming av tjenesteplan/turnus- forsøksordninger
- Kvinner på skinner – reduksjon av kvinners sykefravær innen persontog
- BHT – tidlig inn i forebygging
- Opplæring – bransjetilpasset kurstilbud innen sykefraværsoppfølging
- En bra dag på jobb – et verktøy som tar tak i arbeidsmiljøutfordringer
- Kartlegging og oppfølging av ansatte med lange og/eller hyppige sykefravær
- Tilpasset fysisk aktivitet og kunnskap om kosthold
- Øvrige virksomhetsbaserte tiltak
Virksomheter
SJ, GoAhead Norcic, Flytoget VY, Nobina, Boreal, Sporveien, Unibuss, Norgesbuss, Tide. Johan Tore Solberg har i oppgave å ha kontakt med disse virksomheter. Oppgaven er å ha fått bedriftene til å søke. Det er først og fremst persontrafikkselskapene som kan søke, men andre som for eksempel Entur, som er nært beslektet med disse ble også oppfordret til å søke styringsgruppen om økonomiske midler. Det er utarbeidet eget søknadskjema (tillitsvalgte må delta i prosessen og skrive under på skjemaet). Det er to søknadsrunder i året
Deltas nestleder, Trond Ellefsen er Deltas representant i Styringsgruppen.
Det er innvilget støtte til 14 prosjekter hittil:
1. Hvordan videreutvikle forebygging og oppfølging av sykefravær
2. Opplæringskurs for sjåfører innen vold og trusler
3. HR-analyse
4. Organisert trening for førere og andre ansatte
5. Forbygge nakke og skulderplager gjennom bruk av Exo Skjelett
6. Kvinners sykefravær i Sporveien t-banen
7. Helsefremmede turnus med fokus på kostnad og fysisk aktivitet.
8. Kvinner på skinner i VY, tog Øst
9. Fysioterapeut
10. Friskere hverdag i VY Buss Drammen – 10 på topp
11. E-læring for alle medarbeidere i Flytoget
12. Gjennomføre en kartlegging og en analyse av sykefraværet i Go-Ahead
13. Fotscanning for alle operative medarbeidere
14. Tilpasset fysisk aktivitet og kunnskap om kosthold
Forslag prosjekt.
Hvilke tiltak kan være aktuelle? Har du noen tanker og ideer? Gå i dialog med arbeidsgiver og sende prosjektet til Johan Tore, som avslutningsvis hadde med skryt fra Spekter for den flotte logoen vår. Den ble designet av vår egen Aravinthan Ponnampalam, da vi i sin tid gikk over fra STAFO til Delta. Se for øvrig vedlegg for søknadsskjema til sykefraværstiltak, samt spørsmål og svar.
Jernbanereformen så langt
For å få «politiske balanse» på samlingen, hadde vi også invitert John-Ragnar Aarset. John-Ragnar kan etterhvert kalles en «gammel kjenning» av oss i Delta Jernbane, da han var med oss i Ed både i 2014 og 2015, rett i forkant av Jernbanereformen. Han gjorde da et meget godt inntrykk og han lovte den gang langt flere ansatte på jernbanen i fremtiden. Det har han fått rett i, men dessverre er den aller størst økningen å spore blant direktørene på jernbanen.
John-Ragnar er fra Geilo, så her på Golsfjellet var han omtrent på hjemmebane. Som i de fleste slekter, finnes det jernbaneslekt også her. John-Ragnar sin bestemor vokste opp på Steinsvika Vokterbolig mellom Haugastøl og Ustaoset, like Vest for Geilo på Bergensbanen. Det satses på jernbane over hele Europa. Jernbanen er viktig å bygge landet sammen, korter ned avstand og vi må ha hyppigere avganger. Alle elsker jernbanen 😊.
Det blir satt av mye penger for å bygge ut det nye, og før nevnte signalsystemet «ERTMS», som står for «European Rail Management System».
Folk strømmer til togene og mer jernbane trengs. Det er fremdeles stor vilje til å satse på jernbane. John-Ragnar trakk linjene tilbake til perioden 2009-2013. Det var viktig å presisere og slå fast at Bane NOR er Statsforetak, ikke et AS. Det skal ikke privatiseres, men blir allikevel, som det meste av statsforetak for tiden, drevet etter forretningsmessige prinsipp. Spordrift skal gis rammevilkår for å kunne konkurrere på lik linje med andre om infrastrukturoppdrag på jernbanen.
Bane NOR skal nå jobbe smartere og bedre, men må selv finne ut hvordan… Det er godt mulig Bane NOR får en friere rolle fra Jernbanedirektoratet i fremtiden. Direktoratet skal ha overordnet styring, men Bane NOR må få større armslag til å bygge. Stortinget har bedt om at det vurderes om et selskap som veisektorens «Nye Veier», som bygger veier i tillegg til Statens Veivesen, også er veien å gå for jernbanen, da som f.eks. «Nye Baner». Dog var ikke John-Ragnar veldig begeistret for et «Nye Veier» på jernbanen. Det genererer i så fall enda flere direktører og (enda) mer administrasjon. Men han utelukket det heller ikke.
I forhold til de mange og store kostnadssprekkene på Jernbaneutbygging de senere årene, er det et ønske om en uavhengig, ekstern granskning. En på Østfoldbanen og en egen for Follobanen.
På spørsmål om dårlig og til dels meget gammel togpark, tilhørende de forskjellige anbudspakkene og hva han mener om den store økningen av antall direktører i jernbanen, siden Jernbanenreformen, svarte John-Ragnar følgende:
Utstyr og infrastruktur er til dels meget gammel. Jernbanen ble i all hovedsak bygget i perioden 1860-1920, så var det tilnærmet full stopp.
Angående antall toppledere på jernbanen, stilte han seg tvilende til tallene og de har derfor bedt Samferdselsdepartementet om å kontrolltelle. Han lurte på om det egentlig var blitt så mange nye ledere. Lederlønnsnivået i sektoren var for høyt. I den forbindelse nevnte John-Ragnar at den nye Vy sjefen får lønnen redusert med om lag 20 prosent i forhold til forgjengeren.
John-Ragnar var klar på at det trengtes fornying, men usikker på om navneskiftet fra NSB til Vy, var rett type fornying. Om mulighet for konkurs blant persontogselskapene, sa han følgende: Vi må sørge for at du overlever, vi vil at det skal være en suksess og det er en komplett fallitt hvis det blir konkurser i sektoren. Så da vet vi det.
Så var det bare å avrunde årets jernbaneforum og vende nesen hjemover igjen etter tre flotte dager på fjellet. I tillegg til interessante tema og gode foredragsholdere, ble det tid til å ta seg en tur utendørs i det nydelige fjellandskapet, for det som ønsket det. Tusen takk til deg som var med og gjorde årets Jernbaneforum til en fin opplevelse!
Når du virkelig trenger det. Delta er der – for deg!
